Når du står foran et kamera, en mikrofon eller en forsamling er det viktig å ha en nogenlunde forståelse av hvordan man står. Siden dette er en stressituasjon så hender det at vi gjør mye rart med hender og hode som for oss er ubevisste refleksbevegesler, men som for publikum oppfattes som tegn for å tolke ditt indre liv. Full kontroll over kroppen får vi aldri, men her er en liten øvelse som handler om å finne ditt balansepunkt og inngangen til å stå stødig og godt.
Kjenn på hvordan du står. Hva skjer om du vipper haka litt ned? Oppleves det som en stor endring? Kjenn på skuldren, kjenn på hva som skjer når du trekker dem circa et par cm bakover. Hjernen tolker dette som en beredskap til å begynne å gå. Kjenn på hvordan det er å løsne opp litt i knærne. Og kjenn så på underlaget at du har en bred fotsåle. Det som har skjedd er at haka ikke er opp i været slik at du virker arrogant eller at skuldrene luter framover som om du er i ferd med å lukke deg. Eller at knærne er så stive at du virker stresset.
Tilbake til grunnposisjonen: haka litt ned, skuldrene litt bak og knærne løse. Lukk øynene. Forestill det at du har en blyant som er plasser t oppå issen med spissen i været. Over der har du en rund pappskive. Tegn med blyanten et imaginært kryss i sentrum av pappskiva. Pass på at det er balansen i fotsålen som er utgangspunktet for bevegelsen, slik at hele kroppen er med. Nå skal du tegne en klokke. Trekk en strek fra sentrum og fram til klokka 12. Kjenn hva som skjer med magemusklene. Gå tilbake til sentrum og pust ut. Trekk en strek bakover til klokka seks. Kjenn hvordan du strammer ryggmusklaturen. Gå langsomt tilbake til sentrum og pust ut. Kjenn hvordan du avspenner rygg og mage. Trekk en strek ut til klokka tre. Kjenn på sidemusklaturen og inn i sentrum igjen. Så ut til klokka ni. Og de samme igjen – inn i sentrum og pust ut. Så trekker du en strek fram til klokka 12 , en kvartsirkel ned til klokka tre og inn i sentrum igjen. Så en strkek ned til klokka seks, en kvartsirkel opp til klokka ni og inn i sentrum. Det du er i ferd med å gjøre er å gi hjerne og musklatur en klar forståelse av hvor ditt fysiske senter er. Gjør denne øvelsen flere ganger. Og for hver gang gjør du pappskiven over hodet – den imaginære altså – litt større. Dette er bra for balansen, dette er bra for ryggmuskelatur, dette er bra for magemuskelatur og dette er bra for deg som formidler. Og det å alltid vite at du har en fredfylt base når du står i handlingspress, som en debatt, et intervju eller et foredrag er i seg selv avstressende.