TREN PÅ Å BLI EN TALEKUNSTNER
Talekunst er et gammelt fag. Det at noen reiser seg opp og snakker til gruppen, til flokken, til forsamlingen, er en situasjon vi finner i Illiaden, i Bibelen og i et hvert samfunn og til enhver tid. Det å snakke offentlig ble til talekunst, eller et fag, etter hvert som byene vokste frem med gryende demokrati og rettsvesen. Selvsagt finner vi talekunst i form av inspirasjonstaler til soldater og gudenes debatter i klassisk litteratur, men som skolefag er retorikken utviklet i demokratiske rettssamfunn. Det er også poenget med talekunsten: Det er kunsten å overbevise i et samfunn med flere sannheter og flere interesser.
Vi kaller talekunsten i dag gjerne presentasjonsteknikk. Det høres kanskje mer nedpå ut. Ikke så pretensiøst som kunst eller så akademisk som retorikk. Begrepet ‘presentasjonsteknikk’ får det til å høres ut som om det ikke handler om deg, med om power pointen. Men det handler om deg. En presentasjon (tale) er alltid i en helt bestemt situasjon på jobben eller på en konferanse. En presentasjon har alltid en intensjon. Du skal overbevise noen, argumentere for noe, forklare noe. Det gjør du slik at folk husker det eller glemmer det i samme øyeblikk. Det gjør du slik at tilhørerne legger merke til deg eller at du ikke gjør særlig inntrykk. Det handler om deg og hvem du er – i tilhørernes blikk og omtale.
En presentasjon begynner lenge før du går opp på scenen. Den starter i det du begynner å tenke på den. Det vil si at den begynner som en indre fortelling som enten ender godt eller i forferdelse. Denne indre fortellingen kan enten være en positiv drivkraft i forberedelsene eller føre til prokrastinering og angst. Det er dette narrativet du bærer inn på scenen i det du skal på. Du kan gå lett med en god følelse for det du skal snakke om eller få helt skjelven. Dette er første leksjon i talekunst: Bygge en inspirerende indre fortelling, lære avspenning og kunsten, helt konkret, å gå på scenen.
Mange presentasjoner foregår med ryggen vendt mot publikum og blikket mot PPT-en. Det gir en slags beskyttelse og en garanti for at du er forberedt med kulepunkter og grafer. Dette gir et skinn av status, men du reduserer deg selv til en avvikler av slides og ikke en talekunstner. Påstanden er at hvis du ikke husker rekkefølgen på slidesene og hva du skal si er du ikke godt nok forberedt. Andre leksjon er å visualisere og huske presentasjonen din. Du må lære oppbygging og hukommelsesteknikk og vende deg mot publikummet ditt. Det er der kunsten kan oppstå.
Vi ser deg mer enn vi hører deg. Det er slik vår persepsjon av virkeligheten er. Øyet får alltid forrang. Det å skynde seg i frykt for å kjede folk eller krympe seg i redsel får å innta en urettmessig status overfor de i salen setter seg i kroppen. Talekunst er også nevrologi. Du må få kontakt med pust, balanse i kroppen og aktiv tilstedeværelse overfor en folkemengde. På scenen er du tiden. Det er du som bestemmer fremdrift og tempo. På scenen er det du som er rommet. Det er du som bestemmer hvor publikum skal se og hva de skal oppleve. Dette er tredje leksjon: Å trene på fysisk tilstedeværelse i det offentlige rommet gjennom tempo, retning, pauser og kroppsfølelse og ikke minst stemmebruk!
Alt dette er objektivt trenbart. Ta kontakt på terje@companystories.no eller på telefon 90731271 så kan vi snakke om treningsopplegg ut fra oppdrag og behov. Talekunsten er innen rekkevidde!