«Hele kunsten er å smile langsomt». Dette var en avisoverskrift fra den gang de første hallodamene ble ansatt her i landet. Gutta som hadde jobben med å finne den riktige kunne fortelle at pene «kontordamer» ikke nødvendigvis fungerte på tv. De måtte kunne sitt ansiktsarbeid. For denne jobben var det å avslutte en innannonsering med et ansikt som åpner seg mer og mer mot seeren: Øyne som sperres opp og et smil som langsomt sluttføres og holdes inntil tapen går. Dette ansiktsarbeidet krever muskelkontroll. Jo, smilemuskelen finnes og den heter zygomaticus major og betyr noe i nærheten av «muskelen som trekker». Og smilet er tiltrekkende så lenge det oppfattes som ekte. Hvis øyenbrynene ikke løftes litt og øynene ikke åpner seg kan smilet gi motsatte signal: Falskt, ondt, djevelsk. Hvis du av du av ulike grunner ikke bruker smilemusklene for å smile, men bare musklene som omgir munnen, får du heller snerret der du egentlig bare flekker tennene. Også urovekkende ansiktsarbeid.

Ansiktet omtales gjerne som sjelens lerret. Det meste av følelser og tanker som kommer tilsyne er bortenfor vår kontroll. Det er vanskelig å ha full regi over hva som projiseres på lerretet, men litt innflytelse har vi jo. «Pokerfjeset» krever øvelse og konsentrasjon. «Deadpan», der du leverer morsomheter uttrykksløst, krever mot og trening, og «smil gjennom tårer» kan ha en stor effekt på tilskueren.

For ansiktsarbeidet vårt er et av verktøyene våre på den sosiale scenen. I åpningsepisoden til tv-serien Dexter forteller hovedpersonen at det vanskeligste han er med på er begravelser. Selv føler han ingenting og er avhengig av å imitere andres ansikter. Han klarer å gjenskape et menneske i sorg, men det han aldri finner ut av er når det passer å bryte ut i gråt. Ansiktsarbeidet har et element av å forstå hva som er riktig uttrykk og når man bruker det: Timingen.

Når ler du av sjefens vits? Lenge før hun kommer til poenget. Da signaliserer du at du har hørt den før og går ut av mottakerrollen og blir en forsterker for sjefen. Smisker! Like før poenget. Da timer du det slik at du tar det kjapt. Signal: «Jeg er likeverdig og konkurrent» og vil antakelig gå en mørk tid i møte. Like etter poenget. «Jeg elske sjefens vitser», og vil forbli der du er. Like etter den som ler like etter poenget. «Jeg vil forstå vitsen før jeg ler», da jobber du antakelig som regnskapsmedarbeider. Og så den ulykksalige «Ah, nå forstår jeg den!»-latteren som er timet sånn at alle tenker sitt – og blir omsvermet på julebordet.  Og ler du ikke i hele tatt er du antakelig i ferd med å gjøre karriere i fagforeninga.

Skal du på podiet for å formidle er det like viktig å stemmen på plass, kroppen avstresset, som et oppvarmet ansikt. Den siste lille øvelsen her hjelper forresten mot dobbelthake og kalkunhals, så les videre:

Start med å gjøre ansiktet så «spisst» som mulig. Tenk at panne, øyne, munn, og hake samles om nesetippen. Nøytraliser og gjenta øvelsen 5 ganger. Gjør ansiktet så «bredt» som mulig. Alle ansiktsdelen forsøker å få kontakt med ørene. Nøytraliser og gjenta 5 ganger. Tenk så at du har en ball i munnen som du sender rundt til du kjenner det i kinnene. Strekk så tunga så langt ut du kan samtidig som du åpner øynene så vidt du kan og trekker haka ned så langt du klarer. Nøytraliser og gjenta 5 ganger. Nå skal du ha en god blodgjennomstrømming i ansiktet. Så bonusøvelsen: Evig ungdom! Strekk haka så høyt du kan uten å bøye ryggen. Åpne så munnen på vidt gap. Lukk og strekk haka igjen. Jobb så det tar og gjenta ti ganger. Et levende ansikt krever også trening!