Skilpadda

image_pdfimage_print

«Freeze, fight, flight»-reaksjoner kan være store og tydelige bevegelser: Stivne som en stokk, kaste seg på, eller skygge banen. De kan også være mikrobevegelser i øynene. Du fryser blikket et lite øyeblikk, eller setter blikket fast et sekund, eller viker blikket i en kortvarig flukt. Ansiktet er følelsenes lerret og kroppen snakker ofte i klartekst. Dypere lag av hjernen er stadig på vakt etter endringer i omgivelsene.

Hvilken formel tror du på: 1) Du holder på å bli påkjørt, du blir redd, og kaster deg unna, eller 2) Du holder på å bli påkjørt, kaster deg unna, og blir redd. Høres ikke den siste mest riktig ut? Kroppen handler før følelsene evaluerer situasjonen.

Dette er arven fra vår fortid i mer fiendtlige omgivelser, men iverksettes idet du står foran et kamera, deltar i en debatt, eller holder foredrag. Tenk etter hvordan du stiller deg opp foran en forsamling for å presentere noe. Er du usikker både på forsamlingen og forberedelsen er det fort gjort å ta «skilpadda»: Lett lutende, armer som omfavner kroppen, og halsen trukket ned mellom skuldrene. Dette er kroppens naturlige respons på dine forventninger til situasjonen. Kroppen satser først og fremst på å beskytte de ventrale delene som hals, hjerte, og buk. Vitale deler, som det heter. Er refleksene dine på «fiendtlige omgivelser» å beskytte legger og knær er det en nevrologisk kuriositet du antakelig er alene om.

Hvis det er slik at følelsene påvirkes av kroppsposituren er det viktig å se seg selv utenfra, finne en måte å løse opp «skilpadda» på, og kjenne at det å «blotte» de ventrale kroppsdelene går bra. Da kan det hende at det etterhvert føles bra også. Derfor er avstressing så viktig. Før du skal på podiet gi deg tid til å fokusere på hvordan du puster og at halsen er åpen og kroppen i balanse. Og husk at publikums mistro er forutsetningen for at du kan føre dem til tro.

Comments are closed.