Hvor skal jeg gjøre av hendene? Enten du står foran et kamera eller en forsamling oppstår av og til spørsmålet. Det enkleste svaret er ofte: Jeg putter dem bare i lomma. Eller hvis du ikke har lommer – jeg slenger dem bak på ryggen, eller legger dem andektig foran magen. Svaret er altså å passifisere hendene. Funger det så fungerer det, men kanskje ikke som du har tenkt. Den kroppsposituren som er lengst unna for å få med folk er hendene bak på ryggen og føttene bredbent. Da kombinerer du signalet «ikke rør meg» (hendene på ryggen) med «jeg er skikkelig dominant (bredbent)». Det er artig å se responsen fra salen når de prøver å aktivere salen med: «Noen spørsmål?». Passive hender kan uttrykke ro, men også gi signal om at «jeg bare snakker, jeg, men gjør ellers lite…». Tomlene stukket ned i lommen er en sånn halveis passivt. Som tegn er det også risikabelt. Tommelen opp er et universielt tegn på positivitet og annerkjennelse. Gjemte tomler kan oppfattes som signal på at «dere får ikke noe positivt fra meg». En artig variant er tomlene i bukselinningen som en linedancer. Det kan bokstavelig talt oppfattes som om en peker mot kjønnet. Virilt, men kanskje litt mye.

Bevegelser som frigjør seg fra tyngdekraften oppfattes som energiske og positive. Løftede hender når du er begeistret. Bein som løper lett når du er glad, og tommelen opp. Så ha i alle fall synlige tomler når du snakker. Åpne håndflater er tegn på at du ikke har noe å skjule og synlige håndvrister er visstnok et tegn på tillit. Derfor er det viktig i det minste å ha synlige hender. Et godt utgangspunkt er avslappede skuldre og hendene foran på brystet. Sett tomlene i punktet der ribbeina møtes (solar pleksus). Kjenn at skuldrene er tunge og at ryggen virker rett. Kjenn så at fotsålene er brede mot underlaget. Nå står du i en positur der du uttrykker at du er aktiv og trygg, og det er jo tipp topp!